Høvringen.
De 6 sprek-nok-jentene hadde bestemt seg for at skitur, - det ville de uansett!!
Så torsdag 30. april satte vi oss i 2 biler, med ski og ryggsekker pluss mye mer!
og satte kursen for Høvringen og Brekkeseter fjellstue. Optimismen var upåklagelig, og humøret likeså.
Som vanlig spiste vi middag på Berkåk, og fortsatte turen til Otta før vi svingte opp til Høvringen. Litt svingete kan man si i starten opp, men Sigrid og Inger kjørte som prester (vel….) opp.
Vi ankom Brekkeseter, og der sto gubben selv, Bjørn Setsaas, og tok i mot. Han fulgte oss til den flotteste og høyest beliggende hytta han hadde, Pilegrimen. Der skulle vi bo i 3 netter.
Vi ankom Brekkeseter, og der sto gubben selv, Bjørn Setsaas, og tok i mot. Han fulgte oss til den flotteste og høyest beliggende hytta han hadde, Pilegrimen. Der skulle vi bo i 3 netter.
Pilegrimen kan ikke sammenlignes med noen annen hytte vi har bodd på i Sprek-nok sammenheng. Den var stor, hadde 4 soverom med dobbelsenger på alle. Grovt tømmer fra et fjøs han hadde plukket ned i dalføret, og satt opp på nytt. Innredet med stue og kjøkken i ett, stor hall og bad samt soveromsfløy. Skifergulv med varmekabler var ikke hverdagskost for oss!!
MEN…, vi ble litt skuffet over at det var lite snø. Men Bjørn viste oss hvor vi kunne gå, og vi fikk 3 flotte dager på Høvringen.
Den første dagen gikk vi opp i 15-1600 meters høyde, men gikk igjennom i råtten snø. Det var dog lett å se at terrenget var helt supert for skiturer, mye oppkjørte løyper og kjæmpefin utsikt.
Når vi kom ned til Pilegrimen igjen, hadde Bjørn fått fyr i badsstuen, som var et lite bygg ved dammen utenfor hytta. Sigrid, Evelyn og jeg benyttet tilbudet og avkjølte oss i dammen underveis, dvs. Sigrid og Evelyn (hun dukket i isvannet).
Det bruker aldri å være mangel på mat og drikke når vi er på tur, og slettes ikke denne gangen. Alkoholen prydet vinduskarmene i kjøkkenet, snavelet likeså.
Etter litt avslapping laget vi middag. Laks med tilbehør tilberedt i ovnen. Med fyr på peisen i kjøkkenet, inntok vi dagens middag og dertil drikke. Det smakte herlig.
Neste dag, som var lørdag, spiste vi frokost og smurte matpakke igjen. Gikk på ski så langt det gikk og siste bit til fots inn til Smukksjøseter. En turistforeningshytte som ligger på grensen til Rondane nasjonalpark og de høye toppene i fjellheimen. Derfra kan en gå til Rondvassbu eller via Per-Gynt hytta.
Det må være et fantastisk skiterreng som det hadde vært arig å blitt kjent med under bedre skiforhold.
Lørdag kvelds middag, besto av svinefilet med smøreost inni og bacon rullet utenpå. Stekt i panne først og etterpå i stekeovnen. Servert med gratinerte poteter og salat! HIMMELSK NYYYDELIG!! Men god rødvin til ble det et herremåltid, ….ei si et damemåltid vi sent glemmer.
Søndag ble det en skitur for ett par stykker entusiaster, mens resten av gjengen nøyde seg med å sitte i solhellingen ved elva.
Middag på Oppdalsporten.