Så var det tid for årets fottur. Vi valgte Rondane nok en gang, men denne gang med Dørålseter som utgangspunkt. 3 av oss hadde vært der før, men vi gikk gjerne en gang til.
Sigdis, som hentet sin nye Rav4 denne dagen, var særdeles glad for å få kjøre.
Og i tillegg til Evelyn som sjåfør satte vi kursen mot et nytt fjelleventyr.
Etter middag på Berkåk, ankom vi Dørålseter i halv titiden på torsdag kveld. Må si det var nedtur å komme fra Pilegrimens store og flotte soverom til 2 sengs køyer i trange rom i ett bygg, og frokostservering i et annet bygg. Toalettene i kjelleren. Men det var varmt og kaldt vann i kranene, og ingen ting å klage over. Og egentlig, så er det slik vi vil ha det når vi er på tur, litt utfordring skal det være.
Fredag startet vi opptimistiske på turen til Bjørnhollia. Det er en tur på 25 km og beregnet til 7 timer. En annen damegruppe passerte oss ganske tidlig, og de holdt seg langt foran oss hele veien. Vi hadde ikke sol og varme, men med gode klær hadde vi godt vandrevær. Litt vind i starten, men etter hvert stilnet den av. De siste kilometrene inn til Bjørnhollia suger de siste kreftene på en slik tur, men etter et glass øl er det utrolig hvor vi tørner opp!! Og når dusjen er over, er vi klare for et godt måltid middag. Og det fikk vi. Må bemerke at Bjørnhollia er en usedvanlig fin hytte å komme til, nesten som en kongsgård. På kvelden hygget vi oss i peisestua sammen med ”fjellgeitene” fra Østfold, en sprudlende damegjeng.
Neste morgen våknet vi til knallblå himmel og dertil sol. En tur på utedassen kunne undertegnende skribent lese dikt på doveggen av Hans Børli som handlet om å sitte å beskue landskapet rundt seg fra kjøkkentrappa. Og siste vers …
Å, kom og sett deg nærmere inntil meg,
- her på kjøkkentrammen.
Det er jo så usigelig kort en stund
vi mennesker får være sammen.
Så vakkert og så sant!!
Opptimistiske startet vi på Illmannadalen til Rondvassbu. Værgudene var ikke like trivelige hele dagen. Men vi tok det med godt humør, og var bestemt på å komme til Rondvassbu tidlig for å skaffe oss skikkelig soveplass. Vi hadde nemlig dårlig erfaring fra tidligere besøk. Vi ringte kl 1430 og ble utrolig sint og skuffet over at det allerede var fullt av sykkeltuister. Etter litt skarp-stemme prat, fikk vi sove i ”Veslehytta”. Bare oss. Den lå fint til og vi kunne hatt en kjempekveld utenfor hytta, hadde det ikke vært for at det regnet. Regnet startet før vi kom fram til hytta, men det ble mye verre. Rondvassbu er utrivelig med sitt turistmaskineri, men kunne nok vist seg fra en bedre side med annet vær. Men det kan ikke noen gjøren noe med, ei heller sykkelturistene.
Siste morgen, søndag, opprant med oppholdsvær. Vi skulle ta båten innover Rondevatnet og sto klar på kaia da ”skipperen” kom. Halvtimes båttur før vi bega oss ut på siste del av turen. Vi visste at litt lenger fram ville vi komme inn på samme merka sti som vi gikk etter første dagen, og da var engentlig trekanten fullendt. Været ble bedre og bedre den dagen, og turen tilbake til Dørålseter gikk fint for oss alle sammen.
Det ølglasset man får etter endt dagsetappe, er ubeskrivlig. Øl smaker aldri så godt som da!!!
Litt ”vannlig” kroppspleie og skifte til noe mer urbane antrekk, kjørte vi hjem.
Og som tidligere i år, middag på Oppdalsporten.
Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur!!!
