Nydelige Tafjorden.
Så kunne vi endelig pakke sekken for Tafjordfjella. Vi har planlagt den i flere år, men værgudene har ikke hørt på oss tidligere.
Og det gjorde de ikke denne gangen heller, - ikke før ett par dager før vi skulle dra. Men vi hadde ordnet oss med ferie, jeg stilte med nyanskaffet Volvo xc70 og alt lå an til en lenger tur.
Torsdag kl 1300 startet vi avgårde, Sigdis, Ann Lisbeth, Evelyn og jeg. Vi kjørte straka vegen til Dombås, - skjønt strak og strak...., først ble vi stoppet i promillekontroll. Og selv om jeg hadde smakt på akevitten før jeg dro, brydde politidama seg ikke om det. Hun ville bare på død og liv se førerkortet mitt, så var det greit liksom.
Endelig kom vi til Dombås og kunne spise middag, ca en time etter planen. Men vi måtte jo ha mat, for vi skulle gå 3 timer til en hytte før kvelden kom.
Som sjåfør satte jeg opp farten litt over Lesja, noe som straffet seg med et blink fra en fotoboks. En gang måtte jo det komme for meg også, så jeg betaler 2900 med godt humør.
Vi kom fram til parkeringsplassen ved Tunga i 19-tida og startet turen innover til Pyttbua. Ankom den kl 0940, og ØLbokser som dukka opp fra sekkene.
Vi spiste litt, og slappet av ei stund før vi krøp til sengs. Det var neste dag den virkelige turen startet.
Etter medbragt frokost neste morgen, som vi inntok ved hytteveggen i strålende sol, pakket vi ned alt vi hadde og satte kursen mot Reidalsseter.
Det bars innover og oppover og bortover og nedover, over stokk og stein.
Våre to badenymfer fikk tatt et etterlengtet nakenbad, skjønt BAD er
vel å ta litt hardt i, men det ble i allefall en dukkert, ja det var
regelrett en dukkert! Mens Sigdis og jeg duppet beina i isvatnet. Etter
litt å drikke i småkoppene, var vi spretne som få....!
Det var en prøvelse for 1/4 av oss å komme ned til Reidalsseter, men det gikk til slutt. Det var «klikk light» som slo inn.
Å komme til Reindalsseter er som å komme til drømmeriket. Kald øl smaker aller best etter en fjelltur på flere timer. Denne turen er anmerket til 6 vandrertimer, og vi brukte 8 inkludert tisse-, bade- og drikke- og spisepauser.
Til middag fikk vi servert 3-retters middag, spekeskinkegreier til forrett, og bacalao til hovedrett. Bacalaoen smakte fortreffelig godt, og det var ikke så verst med rødvin til heller. Til dessert fikk vi creme brule.
Gode og mette trakk vi oss tilbake til peisestua, og det ble vel ett par runder med «rasshøl» før vi fant veien til bingen. I sovehuset kunne umulig veggene være isolert, for du verden som nabokailln snorka. Men..men, sånn må man kanskje rekne med.
Neste dag skulle vi gå til Veltdalshytta. Sigdis og jeg hadde holdt litt hemmelig at det kunne by på noen utfordringer. Vi rekna med at ingen ville gå tilbake alene, så vi tok sjansen. Og for at ingen skulle gå og grue seg, sa vi ingenting!!!
Men utfordringer må man finne løsninger for. Det var montert hjelpemidler noen steder i form av tau og jern som var bolta inn i fjellet for å klatre i. Og det er ikke enkelt med en tung sekk på ryggen i tillegg.
Men både værguder og andre guder var med oss denne dagen, og vi kom tidlig fram til Veltdalen.
Tror kanskje Ann Lisbeth var sliten etter dagens bestrebelser, for hun foretrakk en hvil i stedet for å besøke Fieldfarehytta.
Godt gjemt er den!
Så måtte vi ty til «real turmat» igjen, og sannelig fant vi ikke en rødvinskvett i sekken da å. Og som seg hør og bør, avsluttes dagen med «rasshøl».
Det var mer enn 40 gjester på Veltdalshytta denne natta, men vi sov godt på våre 2 manns rom.
Neste dag opprant med litt lavere temperatur og vind som forventet. Vi hadde bare en ting i hodet, nemlig å komme oss av gårde. Denne dagen skulle vi ta en 5 timers tur. Vi startet kl 9 og det ble nok mer strabasiøs enn ventet, men det gikk greit. Det var bare faaan! Så mye stein!!!Rundstein.
Men vi var fremme ved Pyttbua igjen i 3-tida. Her var det ingen øl, ingen ferdig middag, alt måtte vi ordne sjøl! Svett og jævlig var vi, samme underbuksa i flere dager og enda var det i grunnen tidlig på dagen. Nei....
Og akkurat da begynte noen å surre om dusj og store hvite håndduker og hvite senger...Hm...det hørtes utrolig deilig ut...
Men orket vi å gå 3 timer til??
Joda, etter litt mat og hvile, pakket vi sammen og trasket avgårde. Helt gåen kom, iallefall jeg, til parkeringsplassen og fant kjørevidunderet som vi forlot det. Av med sekk og litt strekk, på med lette joggesko og bilen trillet fint ned til Bjorligården hotell. Deilig dusj, hvite håndduker og rene klær! Itj å forakte det heller nei!!
Rene og pene gikk vi til restauranten og kjøpte en bedre middag, 3 lammefilet og 1 laks. Og selvfølgelig ØL og rødvin.
Det ble ingen «rasshøl» heller den kvelden. Ingen orket.... og vi strevde med å holde oss våken til over kveldsnytt. Men da kunne vi krype til sengs i hvite, rene sengklær.
Neste dag etter frokost kjørte vi hjem. Pause og mat på Berkåk, og
alle var enige om at vi hadde hatt en fortreffelig tur.
Vel hjemme oppdaget jeg at jeg hadde satt igjen Sveins termos på Pyttbua, men pytt pytt!
