FOTTUR I SYLAN 23 - 26. august 2012

Fottur i Sylan 23 - 26. august 2012

Storulvån – Blåhammarstugan – Sylstajsonen – Storulvån

Triangelet – klassikeren!!

Vi prøver å ta fri fredag og mandag i forbindelse med sommerturen slik at vi kan ha god tid hvis vi må kjøre litt lenger for å gå.

Turplanleggerne hadde problemer værgudene igjen. Det gjør det vanskelig å bestemme hvor vi skal gå før ett par dager i forveien.

Akkurat denne helgen skulle det vise seg at Sylan ble det fjellområdet som fikk minst regn. Så dermed var det avgjort, på tur skulle vi!!

Kom til Storulvån torsdag i 18-tida, Sigdis, Randi, Ann Lisbet, Evelyn og jeg. Innkvarterte oss og spiste middag. 3 retters! Vi blir bortskjemte på disse svenske fjellstasjonene.

Noen omganger med rasshøl før vi gikk til sengs. (Sigdis har begynt å utfordre Evelyn og Randi i spillet).

Fredag oppdrant med oppholds og bra temperatur. Og ikke minst godt humør. Vi var slett ikke alene, det var som å gå i et tog når vi startet. Etterhvert løste det seg litt opp, noen stier hit og dit.

Vi hadde ingen problemer og turen til Blåhammarstugan på 12 km gikk unna på 4-5 timer. Blåhammarstugan er en gammel og herlig hytte å komme fram til. Knøttsmå rom, men det er vi ikke uvant med. Derimot har de en fantastisk utsikt fra badstua! Der traff vi en damegjeng på 13 stk fra Gøteborg som hadde tatt turen med tog til Enafors og buss til Storulvån. Det var sprekt, det!!

 Middagen på Blåhammaren må bare oppleves. Vi synes nok det var trangt om plassen siden de helst vil få alle til bords samtidig. Støynivået blir plagsomt, men utover det var en god 3 retters!! Og jammen ble det rasshøl den kvelden å!!!

Neste dag satte vi kursen mot Sylstasjonen. Herlig vandrevær da også. Vi passerte noen og møtte noen, spiste litt og drakk kaffe, vann og akevitt!! Kikket oss litt rundt, og tror vi kunne se både Fongen, Vålåkleppen og Skarvan, og for ikke å glemme Sylmassivet og Syltoppen med sin helt spesielle form.

Turen gikk helt greit for oss alle. Jeg ble fristet til å slå inn turboen på siste biten for å holde en svenske (-inne) med følge helt frem,  og ølboksen vi kjøpte da vi kom fram og kunne sitte ute og drikke var helt ubeskrivelig.

 I butikken kunne vi kjøpe pizza, som er en helt vanlig lørdagsmiddag:-). Det smakte fortreffelig, og kvelden ble avsluttet som vanlig med rasshøl. 

Som forventet, øste regnet ned i store mengder siste dag. På med regntøy og regntrekk på sekken, fram med pannebånd og votter. Midtveis skulle vi prøve å spise litt. Det var fullt i skyddet, Sigdis og Randi stilte seg i søppelrommet. Evelyn og Ann Lisbet ville gå videre med en gang. Jeg vred opp vottene og frøs på fingrene så jeg orket ikke å åpne sekken. Sigdis, Randi og jeg gikk som gale for å få i oss varmen. Etter en times tid, måtte jeg ha en skive og var da varm nok til lå orke å finne fram matpakken. Mens jeg bøyde meg over sekken for å hindre at det regnet rett nedi, hev jeg innpå ett par skiver og litt vann. Dermed gikk resten av turen rimelig greit. Søkkvåte kom vi inn på Storulvån og fikk skiftet på oss tørre klær. Vi spiste litt før vi kjørte hjem.

Og til tross for regn siste dag, .....vi var fortsatt enig om at vi hadde hatt en fin

FOTTUR TIL KLEPPTJØNNHYTTA 13. - 14. juli 2012

Klepptjønna

Vi hadde flere ganger snakket om å ta denne turen, det vil si å kjøre til Mannseterbakk og gå til Klepptjønnhytta en ettermiddag/kveld og neste dag over toppene mot nord og ned til Gudåvollan og Østre Sonvatet. Turen var blitt utsatt gjentatte ganger, men tanken forsterket seg etter turen til Kvitfjellhytta i fjor.

Så til tross for store nedbørsmengder hele uka og måtelig værvarsel for helga, bestemte vi oss for å ta turen.

Fredag 13! juli kjørte Ola første pulje opp tidlig på dagen, Ann Lisbet, Randi og Sigdis. Noen vil ha så god tid sjø....

Sigdis hadde sørget for å låne nøkkelen til hytta, som eies av Meraker Buk og nøkkel til bommen slik at vi kunne kjøre helt inn til Skakkelvollen. Etter jobb ble Evelyn og jeg kjørt opp av May Edel og Knut som fulgte oss helt opp til hytta. Og... ølboksen var med.....

Vi prøvde å overtale May Edel til å være med på resten av turen, men damen var ikke til å snu. Og hun fikk forståelse for det, stakkars gjestedeltakeren vår som knapt nok var tilbake i jobb etter innsatsen i påskeskirennet. Etter litt mat og drikke bega de seg på vegen tilbake hjem. Og vi spilte rasshøl....som vanlig.

Etter en god natts søvn??? (Sigdis og æ låg andføttes i ei 120 seng!!) og en bedre frokost, kom vi oss av gårde mot Vålåkleppen. Været var oppholds, 8-10 grader og vindstille. Skydekket ble lettere utover dagen med noen solglimt, egentlig et supert vandrevær. Overraskende hvor mye snø som lå i fjellsidene midt i juli.

Vi gikk og vi gikk, oppover og nedover, krysset store bekker og små elver, svettet litt, drakk litt, spiste litt og tok en akevitt!!

Evelyn og Ann Lisbet har lopper i blodet, og det kan sjå ut som om de har dårlig tid hele dagen. Når vi nærmet oss nedstigningen til Gudåvollan, var de borte....

Vi andre var sikre på at de hadde fortsett til hyttene sine. Men da vi kom ned, hvem satt der godt inntullet i hettene og ventet på oss?; Ann Lisbet og Evelyn!!!  Holdt på å bli spist opp av mygg og det som verre er.... Turvenner er ikke som andre venner...!!!:-)

Etter litt mat og drikke gikk vi langs begge Sonvatnan, hjem til hyttene våre med klar dusj og ferdig middag!! Takk til kaillan for det!

Og igjen var vi enig om at vi hadde hatt en fin tur!! Faktisk en utrolig, drøye 2 mil fin tur....

VINTERTUR TIL FROLFJELLET i april 2012.

Vintertur til Frolfjellet i april 2012.

Vinteren 2012 har ikke vært den beste i vår turkarriere. Å være i reparasjonsalderen har medført en del stopper for oss. For det første er det 1 som har rytmeforstyrrelser, 2 har lettet på frontpartiet,  1 hadde håndleddsbrudd, 1 hadde en knereparasjon, og jammen var det ikke 2?  som lettet på øyelokkene også. Så i vinter har vi ikke vært «sprek -nok» men knapt «bra-nok».

Slik ble det til at vi 28.3. hadde et krisemøte hos Sigdis for å drøfte videre opplegg i dameturlaget.   Den elendige tilstanden gjorde oss fortvilet, men Sigdis visste hva vi trengte; en velsmakende gulrotsuppe med godt brød til, og ikke minst god vin! Det gjorde oss sååå godt, at vi ble enig om å ta årets vintertur til Sigrids nye hytte på Frolfjellet.

Men om vi var redusert til «bra-nok», stilte vi til start i Sonvatnaiaden i påska. Arrangøren hadde    gjort seg litt ekstra for det i år, og lagt inn et lite hopp i siste nedoverbakke. Vår gjestedeltaker May-Edels modige avslutning i rennet resulterte i fin stil over kulen og upåklagelig nedslag, men en uregelmessighet i underlaget førte til at nesepartiet tok en rask kontakt med bakken. Nesen gikk det bra med, men hun fikk et brudd i skulderen som har gitt henne store plager hele våren. Au au au!! Nå var vi ikke bra-nok lenger heller, nå ble det nok-e-nok!!

Det er rart med det, vi kviknet til såpass at 25.4 tok vi turen til Sigrids hytte. Den ble gjennomført med stil. Med usedvanlig god servering, og helt ualminnelig god vin hadde vi det artig læl. Og selvfølgelig ble det flere omganger med rasshøl.

Det ble vel så som så med skigåing, men hva gjør vel det når det er andre ting å finne på. Vi tok turen innom ruinene ved Munkeby kloster, og tok en titt på munkenes nye tilholdssted. I tillegg gikk vi en lang tur langs elven før vi kjørte ned til Røsta og gikk en tur der også i et forholdsvis fint vær. Til slutt spiste vi middag på Nr 39 (Backlund hotell).

Og som vanlig var alle  enige om at vi hadde hatte en fin tur!!