Fottur i Sylan 23 - 26. august 2012
Storulvån – Blåhammarstugan – Sylstajsonen – Storulvån
Triangelet – klassikeren!!
Vi prøver å ta fri fredag og mandag i forbindelse med sommerturen slik at vi kan ha god tid hvis vi må kjøre litt lenger for å gå.
Turplanleggerne hadde problemer værgudene igjen. Det gjør det vanskelig å bestemme hvor vi skal gå før ett par dager i forveien.
Akkurat denne helgen skulle det vise seg at Sylan ble det fjellområdet som fikk minst regn. Så dermed var det avgjort, på tur skulle vi!!
Kom til Storulvån torsdag i 18-tida, Sigdis, Randi, Ann Lisbet, Evelyn og jeg. Innkvarterte oss og spiste middag. 3 retters! Vi blir bortskjemte på disse svenske fjellstasjonene.
Noen omganger med rasshøl før vi gikk til sengs. (Sigdis har begynt å utfordre Evelyn og Randi i spillet).
Fredag oppdrant med oppholds og bra temperatur. Og ikke minst godt humør. Vi var slett ikke alene, det var som å gå i et tog når vi startet. Etterhvert løste det seg litt opp, noen stier hit og dit.
Vi hadde ingen problemer og turen til Blåhammarstugan på 12 km gikk unna på 4-5 timer. Blåhammarstugan er en gammel og herlig hytte å komme fram til. Knøttsmå rom, men det er vi ikke uvant med. Derimot har de en fantastisk utsikt fra badstua! Der traff vi en damegjeng på 13 stk fra Gøteborg som hadde tatt turen med tog til Enafors og buss til Storulvån. Det var sprekt, det!!
Middagen på Blåhammaren må bare oppleves. Vi synes nok det var trangt om plassen siden de helst vil få alle til bords samtidig. Støynivået blir plagsomt, men utover det var en god 3 retters!! Og jammen ble det rasshøl den kvelden å!!!
Middagen på Blåhammaren må bare oppleves. Vi synes nok det var trangt om plassen siden de helst vil få alle til bords samtidig. Støynivået blir plagsomt, men utover det var en god 3 retters!! Og jammen ble det rasshøl den kvelden å!!!
Neste dag satte vi kursen mot Sylstasjonen. Herlig vandrevær da også. Vi passerte noen og møtte noen, spiste litt og drakk kaffe, vann og akevitt!! Kikket oss litt rundt, og tror vi kunne se både Fongen, Vålåkleppen og Skarvan, og for ikke å glemme Sylmassivet og Syltoppen med sin helt spesielle form.
Turen gikk helt greit for oss alle. Jeg ble fristet til å slå inn turboen på siste biten for å holde en svenske (-inne) med følge helt frem, og ølboksen vi kjøpte da vi kom fram og kunne sitte ute og drikke var helt ubeskrivelig.
I butikken kunne vi kjøpe pizza, som er en helt vanlig lørdagsmiddag:-). Det smakte fortreffelig, og kvelden ble avsluttet som vanlig med rasshøl.
I butikken kunne vi kjøpe pizza, som er en helt vanlig lørdagsmiddag:-). Det smakte fortreffelig, og kvelden ble avsluttet som vanlig med rasshøl.
Som forventet, øste regnet ned i store mengder siste dag. På med regntøy og regntrekk på sekken, fram med pannebånd og votter. Midtveis skulle vi prøve å spise litt. Det var fullt i skyddet, Sigdis og Randi stilte seg i søppelrommet. Evelyn og Ann Lisbet ville gå videre med en gang. Jeg vred opp vottene og frøs på fingrene så jeg orket ikke å åpne sekken. Sigdis, Randi og jeg gikk som gale for å få i oss varmen. Etter en times tid, måtte jeg ha en skive og var da varm nok til lå orke å finne fram matpakken. Mens jeg bøyde meg over sekken for å hindre at det regnet rett nedi, hev jeg innpå ett par skiver og litt vann. Dermed gikk resten av turen rimelig greit. Søkkvåte kom vi inn på Storulvån og fikk skiftet på oss tørre klær. Vi spiste litt før vi kjørte hjem.
