VANDRETUR I CINQUE TERRE, ITALIA 26.9 - 3.10.2015

Vandretur i Cinque Terre, Italia 26.09-03.10.2015. 

Turplanleggerne hadde gjort jobben sin. Utenlandstur sto på programmet i år.

Vi hadde ventet hele sommeren på denne turen, dels fordi vi har hatt en regnfull sommer og dels fordi vi endelig skulle på tur igjen. Og denne gang til Italia, nærmere bestemt Cinque Terre området. Turen ble bestilt gjennom Merlot Reiser, uten guide. Vi mente vi kunne klare oss selv, og det gjorde vi!

Lørdag 26.9.2015 entret vi Værnes før 0430, flyet tok av kl 0600 med retning Nice i Frankrike. Vi landet som planlagt  og kom oss med buss til Nice Ville, togstasjonen i Nice. Kl 0925 sto vi utenfor inngangen, solen skinte og "langarman" gikk i kofferten.

Randi, Sigdis og Lisbet i Nice.

Etter lang venting tok vi oppstilling på perrongen. Men så veltet innover perrongen (den var stor)  en "himmelsk herskare" som trengte seg inn på toget med en slik fart, at 6 ladies med store kofferter måtte vike!!
Dermed ble det et senere tog som gikk sakte og stoppet ved hver stolpe.

Her slukker vi sult og tørste...!

Det ble mange togturer med litt forskjellig standard..

Alle damene i ferd med å teste lokalt øl.

I Genova hivet vi oss over ølglasset og minst en halv pizza hver før vi byttet tog til noe litt bedre.  Endelig,  nærmere halv ni på kvelden, spaserte vi de 600 meterne stasjonen til hotellet. Det hadde  vært en lang dag for damene, og vi ba om å få ankomsmiddagen neste dag i stedet. Men å smake på det lokale ølet, ja se det klarte vi!!

Dag 1 Rundtur i Punta Manara 3t  7,3 km.
Første dag opprant med sol og klart vær. Frokosten var ikke noe for oss turgåere, men passe mette ble vi. Små tursekker ble pakket med vannflaske og annet småtteri, på med joggesko og vi var klare for første tur.

Første dag på tur.

Selfie av dameturlaget.

Fine trapper å gå i her.

Vi fulgte beskrivelsen  vi hadde fått fra Merlot. Vi sirklet oss gjennom gater og smug, og hadde en fin dag i Sestri Levante og omegn.
Lette sekker, lette sko, lett å gå, god temperatur.

Sestri Levante

Byen ligger ved sjøen

Lisbet leder an...

Drikkepause.

Opp i høyden på andre siden av byen.

Randi og Sigrid er litt smågal. 

Sigdis på vei oppover.

Inger på prekestolen.

Avslapping på taket.

Det smakte med en fireretters og godt drikke!

Vel tilbake på hotellet fant vi frem badetøy og tok et raskt bad i sjøen før vi gikk til takterrassen, fant hver vår solseng og slappet av til solen gikk ned bak huset.
Senere gjorde vi oss presentable til hotellets fireretters, velsmakende velkomstmiddag.

Dag 2 Portofino 2,5 t  4,7 km 
Camogli - San Fruttoso - Portofino - Santa Margherita.
Siden vi ikke hadde guide, kunne vi selv bestemme hvor vi ville gå for hver dag. Denne turen var ikke så lang, men den inkluderte en båttur som gjør seg best i godt vær. Og det ville vi få denne dagen.
Vi gikk først til stasjonen, kjøpte billetter til Camogli, stemplet dem i en av de grønne boksene (det var viktig) og kom oss på toget. Etter 30 minutter med og fortsatte vi turen etter beskrivelsen fra Merlot til vi kom til båtem som tok oss til San Fruttuoso. Båtturen tok ca 40 minutter. Den var full av turister fra hele verden.

Camogli, en idyllisk liten by. Herfra tok vi båt til San Fruttuoso.

Båtbilletter kjøpte vi i denne kiosken.

San Fruttuoso

         Fra San Fruttuoso fulgte vi skilting og merking etter Merlot´s beskrivelser. Stien gikk i lett terreng med fin havutsikt. Vi fortsatte mot Portofino Mare.
Stien ble til trapper som endte opp på en åpen plass i Portofino. Portofino er en kjent idyll.

Portofino Mare

Sigrid og Evelyn.

Ved havnen

Den må være Italias svar på Geiranger. Stor turistmaskin. Her smakte det med øl og pizza.

Mmmmm...

Fine stier å vandre etter.

Stien var merket med røde prikker.

Kaillan jobbet og løste verdensproblemer.

 Vi ble litt kalde, og  lånte prøverommet i en butikk for å skifte klær. Herfra tok vi buss til Santa Margherita og tog tilbake til Sestri Levante. Da var klokka blitt så mange, at det ble ikke tid til annet enn litt avslapping og en "bitte lille" før det bars rett ut for å spise middag.  

 
Dag 3, Portovenere - Riomaggiore 5,5 t  13 km. 
Vi tok toget til La Spesia 0820, ca 1 times tur. Videre buss til Portovenere hvor vandringen startet.
Det er både spennende og utfordrende, men mest artig å gå etter en slik veibeksrivelse. Vi tok hver vår dag eller økt. Ferden gikk opp og ned, inn i skog og ut igjen. Vi begynte å bli sultne, og et
dansk par fortalte at litt lenger ned ville vi komme til en restaurant med god mat og drikke. Men damene bak disken ble ytterst forskrekket ved synet av 6 utsultne kvinnfolk, og avviste oss med et bestemt blikk. De hadde samtidig fått besøk av et stort reiseselskap og hadde tydeligvis nok med dem. Stien brakte oss videre gjennom hovedgata i Campiglia og oppover mot en åskam. På denne åskammen lå dagens høyeste punkt.
Litt lenger fem fikk vi kjøpt en etterlengtet ølboks som smakte fortreffelig, men vi måtte nøye oss med knekkebrød og diverse vi hadde i sekken. Etter oppskriften vandret vi videre og kom endelig til serveringsstedet "Colle del Telegrafo" hvor vi fikk kjøpt mat og drikke. Trolig en familiebedrift. Det så litt stusselig ut, og vi fant et bord på terrassen mot sjøen. Et blått og slitt plastbord ble til et festbord når den blide herren hadde lagt på sin hvite papirduk og dekket opp med høye stettglass for damene. Det likte vi!! Sammen med datteren som snakket litt engelsk, ble vi enig om bestillingen. Ingen restaurant uten pasta, så også her,  spaghettien smakte helt nydelig.
Vi betalte og måtte videre.
På veien kom vi ned til en stor kirke på en slette, Santuario Della Madonna di Montenero. Herfra gikk det rett nedover til Riomaggiore. Herfra tok vi toget tilbake til Sestri Levante.


Dag 4, Riomaggiore - Manarola - Corniglia - Vernazza -  Monterosso. Summer opp timer og km.
Samme morgenrutine som i går. Vi var enige om at vi ville fortsette å gå fra Riomaggiore og ta med oss så mange småbyer vi orket. Så dermet tok vi toget tilbake til Riomaggiore.
Startet med stor glød og iver, og etter noen hundre meter tok vi en betongtrapp til venstre. Passerte en gammel steinbro, og så startet turen opp igjennom de terrasserte vinmarkene. Trappa var gammel, bratt og lang. Etter 50 minutter og 210 moh på 1 km, kom vi til første utsiktspunkt, og vi nærmet oss toppen. Stien snirklet seg oppover, vi passerte solpanel på venstre side. Vi la også merke til at det snodde seg en skinne ca 70-80 cm over bakken opp i gjennom åssidene. Det var en transportskinne, og jammen kom det ikke en vogn med 2 kailler oppå på vei nedover. De satt og spilte på mobilen, at de torde!!
Etter litt opp og ned ankom vi Manarola. Her kunne vi velge å gå ned til havna, men vi valgte å ta oss oppover igjen og begynte å gå mot Cornelia. Stien langs kysten har vært stengt i mange år på grunn av ras, så vi tok den alternative veien om Volastra.

 Det passet med en pause, og vi kjøpte lunsjpakker på en kafè, som vi tok til plasse foran kirken. Det blåste litt, så pausen ble ikke lenger enn til at vi fikk i oss litt mat. Stien mot Corniglia fortsatte på en smal sti langs terrasser og vinmarker, men som var lett å følge.
Vi fulgte gatene, og kom ned til en restaurant som hadde uteservering under noen trær i hagen. Her tok vi en velfortjent pause. En svært livlig kar serverte oss kaldt øl og peanøtter, og Brushetta med tomater. AH... det var godt!!
Intet varer evig, så vi fant trappene rett ned til jernbanestasjonen. Her måtte vi ta toget til Vernaza fordi stien var stengt etter jordras siste vinter.
Sigrid og Randi bestemte seg for å hoppe over denne etappen og tok toget, mens vi andre ønsket å gå strekningen Vernaza-Monterosso. I følge "skriften" en av de fineste strekningene langs kysten av Cinque Terre. Litt kupert enkelte steder, men lett å finne fram. Her måtte vi betale bomavgift i en bod, 7,50 euro. Trappen gikk oppover mellom gamle hus, og ledet oss mot Monterosso. Her var fine utsiktspunkter over havet. Høyeste punktet på denne turen var 175 m.o.h. Vi ankom det første serveringsstedet ved stranda i Monterosso hvor Sigrid og Randi ventet på oss. Denne byen er delt i to med en tunnel som forbinder den gamle og den nye delen. Jernbanestasjonen lå i den andre delen. Billett tilbake til Sestri Levante kjøpte vi i billettluka og nå hadde vi blitt flinke til å huske å stemple billettene i den gule boksen før vi gikk på toget.
Vi kom i prat med 3 norske damer som ikke hadde fått med seg hvor viktig stemplingen var. De hadde fått en bot på 60 euro, engentlig hver og en av dem. Men fordi de var turister hadde de sluppet med å betale for en.   


Dag 5, Levanto - Monterosse 3,5 t  9 km.  
Noen av oss begynte å bli litt slitne, men så er det sånn at når man er flere sammen trekker man opp hverandre. Sigdis og Randi bestemte seg likevel for å stå over denne siste etappen fra Levanto til Monterosso.
Så var det å komme seg på toget igjen. Vi gikk i gatene gjennom byen, her måtte vi følge nøye med på "skriften" så vi ikke gikk feil. Endte opp på en plass foran en stripete kirke, St. Andrea.

St. Andrea

Steinlagt sti.

Det gikk oppover på steinlagt sti med fin utsikt over havet på høyre side. Merkingen var sporadisk her, og en stund trodde vi at vi hadde tullet, men ble enig om å forsette. Og det ble riktig. Stien minnet litt om god opptrampet norsk sti, litt stein og litt jord i lys brunrød farge. Nedstigningen til Monterosso var lang med mange trapper. Vel nede satt Evelyn og Lisbet i en kaffebar. De hadde brukt 2 timer på turen, mens Sigrid og jeg brukte 3 timer. Ikke verst det! Fin tur.

Til høyre for kirken startet stien.

Noen tar seg tid til å pynte litt.

Sigrid i kjent positur.

Monterosso.

Vi var tilbake på hotellet litt over kl 1300. Lunsj på hjørnet hvor Randi og Sigdis ventet (men ikke på oss)!! De trodde vi kom mye senere.

Avsluttet vandringen med et glass sprudlevann!

Det ble en rolig ettermiddag. Hadde sett for oss litt shopping, men her var det høye priser. Ikke så mye spennende heller for den saks skyld. Og så skulle vi jo reise til Nice neste morgen, og da hadde vi planer om å gå i butikker og sitte på restaurant ved strandpromenaden.
Nå var vi ferdig med vandringen. Ett par av oss summerte dagene og fant at vi hadde gått 7 mil på 5 dager, og det er slettes ikke verst.

Dag 6, fredag 2. oktober. Tog fra Sestri Levante tilbake til Nice.
Vi hadde bestemt oss for å ta toget tidlig neste morgen for å komme tidlig til Nice, så kl 0700 var vi på stasjonen. Det var kaldere, og vi hadde funnet frem litt mer yttertøy.
Etter en tid på toget, begynte det å regne..og regnet forsatte. Vi skiftet tog i Genova. På grensen måtte vi stå i 1,5 time før toget kjørte videre på grunn av ras mellom Monaco og Nice. Men klokka 1330 sto vi ute i høljregnet og belaget oss på å gå de 600 meterne til hotellet. Det plasket ned, og vi trillet koffertene så fort vi kunne ned gater og over gater. Det er rart hvor langt 600 meter er. Men omsider var vi fremme, og fikk skiftet til noe bedre. Shoppingen og strandpromenaden ble erstattet av en uteplass med tak og varme utenfor hotellet. Det pøste ned, og rant i gatene. Sigdis og Randi sto for shoppingen og kjøpte sko 10 meter unna. Vi fikk ikke den trivelige ettermiddagen i Nice som vi hadde planlagt, men vi unnet oss en deilig middag med dessert og selvfølgelig tilhørende drikke. Vi brukte opp resten av pengene i fellespungen. Det ble tidlig kveld. 
Apropos fellespung, -det er lurt å ha. Da går betalinger for mat og billetter mye raskere unna. 
Neste morgen hadde regnet sluttet og skylaget lettet. Vi tok taxi til flyplassen kl 0800 og hadde fly hjem kl 1000.

Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur!!!..... og så trur vi det går en italiener rundt med et falskt pass;-)

Ps! Senere denne lørdagen regnet det i så store mengder i Nice, at det skapte oversvømmelser og store trafikkproblemer. Det var godt vi kom oss hjem. 

SAVALEN PÅ SKI 11-13. APRIL 2015

ENDELIG SKITUR.

På generalforsamlingen i fjor, var vi enig om at i 2015 måtte det bli en skitur. Vi hadde skjelden vært værmessig særlig heldig med skiturene våre, og det er nesten umulig å bestemme en helg og ha tro på at det går an. Derfor ble ikke turen bestemt før uken før palmehelgen.
Turplanleggerne våre, de 2 "SS"ene er ram på planlegging. (Apropos planlegging, så har de samme damene bestilt vandretur i Cincke Terre i Italia til høsten.)
De tar sjefsavgjørelser, og det er helt i orden for oss andre, særlig når bestemmelsene må tas nært opp til avreisedato. Vi er bare glade for at noen tar seg av både bestillingen og oss.
Slik også med turen til Savalen. Som vanlig er det fortsatt sånn at noen av oss jobber på helg, og denne gangen rammet det Lisbet. Synd både for oss og henne.

Som planlagt, sto vi på gården hos Evelyn presis kl 1555. De 2 "SS"ene og Randi hadde kjøpt mat vi skulle ha med, deriblant øl og egg. Inn med Evelyns sekk og virre, varre, vip så falt eggkartongen ut og ned på asfalten og knuste hvert jævla 12 egg, pluss en ølboks som spruta i alle retninger.

Vi overlot griseriet til Gunnar, og kjørte avgårde, Randi, Sigdis, Sigrid, Evelyn og jeg. Denne gang med Sigrid som sjåfør. Hun har den nyeste bilen, og den måtte jo testes. Svært bra Mazda foresten.
Uansett hvilken bil vi hadde brukt, ville vi nådd igjen køen på toppen av Okstadbakkan, og det tok nøyaktig en time å komme ned til Klettkrysset. Derfra gikk det hundre. Skravla gikk uavbrutt, og etter hvert ble vi sultne. Som vanlig tok vi spisepause på Berkåk, det begynner nesten å bli tradisjon. Vi kjøpte pizza, mer enn nok, og dermed ble noen biter  med når vi forlot spiseriet. Kjekt å finne når vi kommer frem, mente vi.

Sigrid kjørte med stø hånd over Kvikne og ned til Tynset, før vi tok opp mot Savalen. Det må vel innrømmes at snømangelen var en skuffelse først. Men så oppdaget vi at det var oppkjørte spor som holdt seg rimelig godt, og vi fikk informasjon om at sporlegger ville bli kjørt nese morgen.

Full av optimisme fant vi leiligheten i Nissegata. Den var grei nok med 8/9 sengeplasser og 2 bad, men kjøkken og stue var "krøbelt". Her var det tydelig lagt opp til at man skulle gå i restauranten og spise.

Vi inkvarterte oss, redde senger og fant frem ølboksen og vinflaska. Med en pizzabit og peanøtter hadde vi det på G!

 Presidenten hadde eget rom i 1. etg. rett ved ytterdøren. Måtte passe på tuppene, så ingen kom og tok dem. De jegla seg opp i 2. Tror de hadde det bra der, hørte ingenting fra dem.   

Strikking hører med!

Og som de ekte husmødrene vi er ordnet vi (selvfølgelig) med frokost i leiligheten! Og smurte matpakke, pakket sekk og smurte ski. Så var vi klare. 

Fin fart på skiene.

Vi la i vei. Litt usikkre på om smurning og føre var samstemt. Men vi er jo så heldige å treffe på "noen" som mer enn gjerne forteller oss hvor det er fint for "gamle damer" å gå, til og med en som tilbudte seg å smøre ski for oss!! Ærlig talt, ser vi så hjelpesløse ut? Da han forsto at han hadde bommet skikkelig, tok han en spirrevippoppvisning og bort med'n.

Superfine løyper.

Evelyn, Sigdis og jeg gikk til en hytte opp på 960 moh, mens Sigrid og Randi tok det mer med ro, og hadde slått leir da de hadde gått opp alle bakkene. Det var fine skiforhold og herlig å gå. Med sol og vindstille, satt vi ute og spiste maten vår før vi rente tilbake.

Etter at vi kom tilbake, gikk vi en runde på området.

Her var det nisse i april.

Besøkte nissehuset blant annet, og jeg måtte finne hønsehuset for å verpe et egg til hver til frokost på søndag. Og det klarte jeg, 6 egg til og med!!
Tilbake i leiligheten, ble det ett par timers egenpleie, før vi "fyrte" opp til middag vi hadde bestilt i restauranten.

Ingenting å si på utsikten.

Det var buffe med kortreist mat, alt man kan tenke seg... Well, noe overdrevet kanskje, men det smakte. Det ble ingen seinkveld akkurat, tror vi var i seng i god tid før midnatt!!

 

 Søndag morgen våknet vi til nysnø, 15-20 cm. Da var det nesten jul.

 












Etter en bedre eggfrokost neste morgen, ble det en ny skitur. Evelyn gikk til samme hytta som dagen før, Sigdis og jeg gikk et annet oppkjørt spor og Sigrid og Randi gikk til fots. Det var nysnø, sol og påskestemning. Hadde nesten ikke lyst til å tenke på heimtur.

Vi spiste nok et måltid rundt kjøkkenbordet, og vi gikk ikke tom for tema og snakke om. Var innom turen vi skal til høsten som vi gleder oss til.

Heimturen gikk like fint som turen nedover. En kort kaffepause med is på Berkåk. Vel hjemme var alle enige om at vi hadde hatt en fin tur.