ENDELIG SKITUR.
På generalforsamlingen i fjor, var vi enig om at i 2015 måtte det bli en skitur. Vi hadde skjelden vært værmessig særlig heldig med skiturene våre, og det er nesten umulig å bestemme en helg og ha tro på at det går an. Derfor ble ikke turen bestemt før uken før palmehelgen.
Turplanleggerne våre, de 2 "SS"ene er ram på planlegging. (Apropos planlegging, så har de samme damene bestilt vandretur i Cincke Terre i Italia til høsten.)
De tar sjefsavgjørelser, og det er helt i orden for oss andre, særlig når bestemmelsene må tas nært opp til avreisedato. Vi er bare glade for at noen tar seg av både bestillingen og oss.
Slik også med turen til Savalen. Som vanlig er det fortsatt sånn at noen av oss jobber på helg, og denne gangen rammet det Lisbet. Synd både for oss og henne.
Som planlagt, sto vi på gården hos Evelyn presis kl 1555. De 2 "SS"ene og Randi hadde kjøpt mat vi skulle ha med, deriblant øl og egg. Inn med Evelyns sekk og virre, varre, vip så falt eggkartongen ut og ned på asfalten og knuste hvert jævla 12 egg, pluss en ølboks som spruta i alle retninger.
Vi overlot griseriet til Gunnar, og kjørte avgårde, Randi, Sigdis, Sigrid, Evelyn og jeg. Denne gang med Sigrid som sjåfør. Hun har den nyeste bilen, og den måtte jo testes. Svært bra Mazda foresten.
Uansett hvilken bil vi hadde brukt, ville vi nådd igjen køen på toppen av Okstadbakkan, og det tok nøyaktig en time å komme ned til Klettkrysset. Derfra gikk det hundre. Skravla gikk uavbrutt, og etter hvert ble vi sultne. Som vanlig tok vi spisepause på Berkåk, det begynner nesten å bli tradisjon. Vi kjøpte pizza, mer enn nok, og dermed ble noen biter med når vi forlot spiseriet. Kjekt å finne når vi kommer frem, mente vi.
Sigrid kjørte med stø hånd over Kvikne og ned til Tynset, før vi tok opp mot Savalen. Det må vel innrømmes at snømangelen var en skuffelse først. Men så oppdaget vi at det var oppkjørte spor som holdt seg rimelig godt, og vi fikk informasjon om at sporlegger ville bli kjørt nese morgen.
Full av optimisme fant vi leiligheten i Nissegata. Den var grei nok med 8/9 sengeplasser og 2 bad, men kjøkken og stue var "krøbelt". Her var det tydelig lagt opp til at man skulle gå i restauranten og spise.
Vi inkvarterte oss, redde senger og fant frem ølboksen og vinflaska. Med en pizzabit og peanøtter hadde vi det på G!
Presidenten hadde eget rom i 1. etg. rett ved ytterdøren. Måtte passe på tuppene, så ingen kom og tok dem. De jegla seg opp i 2. Tror de hadde det bra der, hørte ingenting fra dem.
 | |
| Strikking hører med! |
Og som de ekte husmødrene vi er ordnet vi (selvfølgelig) med frokost i leiligheten! Og smurte matpakke, pakket sekk og smurte ski. Så var vi klare.
 |
| Fin fart på skiene. |
 |
| Superfine løyper. |
Evelyn, Sigdis og jeg gikk til en hytte opp på 960 moh, mens Sigrid og Randi tok det mer med ro, og hadde slått leir da de hadde gått opp alle bakkene. Det var fine skiforhold og herlig å gå. Med sol og vindstille, satt vi ute og spiste maten vår før vi rente tilbake.
Etter at vi kom tilbake, gikk vi en runde på området.
 |
| Her var det nisse i april. |
Besøkte nissehuset blant annet, og jeg måtte finne hønsehuset for å verpe et egg til hver til frokost på søndag. Og det klarte jeg, 6 egg til og med!!
Tilbake i leiligheten, ble det ett par timers egenpleie, før vi "fyrte" opp til middag vi hadde bestilt i restauranten.
 |
| Ingenting å si på utsikten. |
Det var buffe med kortreist mat, alt man kan tenke seg... Well, noe overdrevet kanskje, men det smakte. Det ble ingen seinkveld akkurat, tror vi var i seng i god tid før midnatt!!
Søndag morgen våknet vi til nysnø, 15-20 cm. Da var det nesten jul.
Etter en bedre eggfrokost neste morgen, ble det en ny skitur. Evelyn gikk til samme hytta som dagen før, Sigdis og jeg gikk et annet oppkjørt spor og Sigrid og Randi gikk til fots. Det var nysnø, sol og påskestemning. Hadde nesten ikke lyst til å tenke på heimtur.
Vi spiste nok et måltid rundt kjøkkenbordet, og vi gikk ikke tom for tema og snakke om. Var innom turen vi skal til høsten som vi gleder oss til.
Heimturen gikk like fint som turen nedover. En kort kaffepause med is på Berkåk. Vel hjemme var alle enige om at vi hadde hatt en fin tur.
