Tafjordfjellene - noe av det vakreste Norge har å by på....
Tre av lagets medlemmer, Sigdis, Sigrid og Inger meldte oss til å delta på dette vakre eventyret. I tillegg hadde vi med en gjestevandrer, Kirsten.
Vi møtte opp på Grotli mandag 7. augst med avgang kl 1300 mot Danskehytta. Turen er på 12 km og var beregnet til 6 timer. Vi hadde godt og fint vær helt til de siste par timene. Da måtte vi på med regnjakke, lue og votter, det regnet og haglet! Berget ble vått og sleipt, og da brukes mer tid. Vi kom frem til varm og god hytte med masse tørkemuligheter. Vi fire sov på eget rom i motsetning til andre som som i alkover på loftet. Danskehytte ligger på 1440 moh. Det var en del snø og is på vannene. Men et nydelig skue for øyet.
Neste dag gikk ferden ned til Kaldhusseter 500 moh. 11 km i stort sett nedoverbakke, men dog en tøff og utfordrende etappe. Ett sted måtte vi kaste stavene ned i ura og bruke vire å holde oss i. Selvfølgelig måtte vi rygge ned. Turlederne var til god hjep. Det var likevel når vi kom til siste "utforkjøringen" vi virkelig fikk kjenne det. Vi ble rådet til å snøre skoene tett for at tærne ikke skulle trykke fram i skoene. Det var den bratteste grusveien vi noen gang har sett, og lårmusklene fikk kjørt seg når det blir kilometer ut av det.
På Kaldhusseter ble vi møtt med fine dobbeltrom, dusj og toalett rett over gangen. I tillegg forfriskninger og snacks etter ønske. En treretteres middag ble servert på kvelden av reiselederens mann. Vi hadde ingen problemer med å sovne!
På dag 3 gikk vi først oppover igjen til 1100 m før det flatet ut et langt stykke. Vi gikk langs det ene vannet etter det andre før det begynte å gå nedover. Lett og fin sti i starten, men du verden for en ur vi måtte ned til slutt. Vi så Herdalssetra (500 moh) som små klosser der nede i dalbunnen, og sauene som små prikker. Alle kikket utover og spurte om det var sant vi skulle ned der. Men ned kom vi, selv om det tok tid. Det var svært utfordrende, her måtte vi ha full fokus på det vi holdt på med.
På Herdalssetra ble vi hentet med buss og kjørt til Geiranger med et stopp i Ørnesvingen. På Hotell Geiranger fikk hvert vårt dobbeltrom med utsikt og badekar. Det var helt nydelig. Og som ellers, dagen ble avsluttet med middagsbuffet og en vandring gjennom Geiranger sentrum og opp trappene til museet. En av turlederne, Terje, var over gjennomsnittet interessert i lokalhistorie, og var en eminent guide.
Neste og siste dag møtte vi opp på kaien kl 0845 for å ta båten utover fjorden. Den gjorde en runde, og på vei tilbake la den til slik at vi kom oss i land. Så bars det rett oppover mot Skageflå i en bratt sti og trappetrinn. På de verste stedene også gelender og rekkverk i stål og vire. 250 høydemeter høres ikke mye ut, men man blir varm i skjorta før man er oppe. Terje fortalte historien om Skageflå og andre gårder i fjellsidene der. Han hadde vært der oppe i 1993 da vårt kongepar hadde invitert europas kongehus til lunsj på gressmatten på Skageflå i anledning deres sølvbryllup.
Vi gikk først videre oppover og langs fjellsiden tilbake til Geiranger hvor bussen kjørte oss tilbake til Grotli. Da var ringen sluttet.
Vi avsluttet med en god middag om kvelden, og kjørte hjem neste dag.
ps: her skal det komme bilder etter hvert.....
